Krokskogen
Skogstrekning i Oslomarka mellom Tyrifjorden i vest og Langlielva, Sørkedalselvas østre tiløp i øst, sjøen Øyangen i nord og Heggelielva, Sørkedalselvas vestre tilløp og E 16 over Sollihøgda i sør, i kommunene Ringerike og Hole i Buskerud, Bærum i Akershus og Oslo; ca. 300 km2. Da vannskillet ligger nær brattkanten mot vest, renner det meste av vannet til Sørkedalen i sørøst og Lommedalen i sør. Berggrunnen i vestre del består av lavadekker (rombeporfyr) som danner brattkanter mot de løsere lagene under. Tre av Oslomarkas høyeste topper: Oppkuven(704 moh.), Ringkollen(702 m) og Gyrihaugen(682 m). I vest mange private sportshytter. Midt på Krokskogen ligger Løvlia, som eies av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme.
Den gamle Ringeriksveien som nå mest brukes til tømmertransport på vinterføre og som turistvei, går over Krokskogen fra Lommedalen i Bærum (Bærums Verk) til Sundvollen ved Tyrifjorden. Den ender i Krokkleiva ned gjennom et skar i bergveggen. Den gamle riksveien over Krokskogen var en viktig etappe av den bergenske kongevei som ble åpnet i 1805. Selve Krokkleiva er fredet.
Navnet.Første ledd av krok, enten etter Kroksund mellom Steinsfjordenog Tyrifjorden, jf. Krokkleiva, eller krok brukt om avsides beliggenhet.
,
